Malene Hagen Kjølhamar arbeidet som frivillig i Zimbabwe på et medisinsk frivillighetsprogram. Her fikk hun oppleve den zimbabwiske kulturen, befolkningen og naturen på godt og vondt. Dette er hennes historie.

Å være i Afrika er som å være i en annen verden.

Å være en del av et fellesskap med mennesker fra hele verden. Leve tett på hverandre. Dele vakre, spennende, vonde, triste og utrolige øyeblikk og skape noe som bare er deres. For resten av livet.

Å føle medmenneskeligheten og varmen som bor i mennesker.

Å vokse litt som menneske hver dag.

Å se opp på en fremmed stjernehimmel, den vakreste du noen gang har sett mens et stjerneskudd farer forbi øyekroken din og ditt eneste ønske er at det aldri skal ta slutt.

Å føle gleden ved å gjøre noe for andre. Se at det hjelper å bry seg og kjenne takknemlighet i en klem, et blikk eller håndtrykk.

Å gråte fordi det er vondt å vite, men også kjenne ydmykheten og gleden over at noen valgte å dele sin vanskelige historie med deg.

Å ta del i noen av problemene verden står overfor og kjenne at engasjementet vokser.

Å se løvene jakte, brutalt og mektig, og ikke vite helt hvem man heier på.

Å se verden fra en hesterygg i full galopp, mens håret flagrer og du skriker av glede og redsel på en gang.

Å se, lukte, høre og føle.

Å sitte på flyet, se Zimbabwe bli borte og kjempe mot en stor klump i halsen. Å ikke klare det, men gi søren i at nabomannen ser rart på deg. Du har hatt ditt livs tur og alle tårene fortjener sin reise, de også.

Å ta del i noe større enn seg selv.

Kjære Norge, jeg elsker deg, men hjertet mitt la jeg igjen i Afrika.

Har du lyst til å oppleve Zimbabwe og besøke prosjektet slik som Malene? Sjekk ut programmet vårt Håp-fagutveksling her.