Ordnet varm dusj: Mathias Espeland (til venstre) og Joar Larsen reiste på vegne av Ingeniører uten grenser, som hjelper bistandsorganisasjoner med ingeniørkompetanse. Organisasjonen har oppdrag over hele verden. Begge foto: Privat
Ingeniør Mathias Espeland fikk to arbeidsuker litt utenom det vanlige.
ZIMBABWE: Spydebergingen er vann- og avløpsingeniør hos Multiconsult til daglig. I oktober dro han to uker til Zimbabwe i regi av Ingeniører uten grenser. Turen gikk til Gweru og barnehjemmet Midlands Children Hope Centre.
– Hva var jobben?
– Vi skulle ordne varmtvann på barnehjemmet. Det ble gjort med et solfanger-system, som vi koblet til rørsystemet.
– Hvordan kom du dit?
– Jeg ble medlem av Ingeniører uten grenser da jeg var ferdig med studiene. Jeg fikk utlysningen på mail, men tenkte at jeg ikke hadde den riktige kompetansen. Men så lå det der og gnagde i bakhodet. Noen dager før fristen ringte jeg og hørte med sekretariatet. Da fant jeg ut at det kunne passe likevel, sier Espeland, som dro sammen med maskiningeniør Joar Larsen.
– Var jobben vanskelig?
– Det var lettere enn jeg trodde, men det var et ganske avansert system fra Sør-Afrika. De lokale hadde aldri sett det før, og det var også derfor Ingeniører uten grenser hjalp til.
God tone: Espeland sammen med Blessed. De to norske ingeniørene bodde på barnehjemmet mens de var i Zimbabwe. Foto: Privat
Målet til organisasjonen er å hjelpe de lokale til å gjøre jobben selv neste gang. Espeland tror det skal gå fint med de fem neste barnehjemmene som er planlagt på samme sted.
– Vi hadde med oss to lokale hele tida. Én elektriker og én altmuligmann. Det er flinke folk, sier han.
Oppdraget var ferdig utført fire dager før hjemreisen. Dermed fikk de også tid til å hjelpe til med andre ting.
– Måtte du ta ferie for å dra?
– Nei. Multiconsult og Ingeniører uten grenser har en avtale slik at vi får permisjon med lønn.
– Ga oppdraget mersmak?
– Ja. Absolutt. Jeg håper å reise igjen. Jeg kommer til å søke hvis det dukker opp et oppdrag som passer.
