Kristin ble fort vant til at barna likte å bli tatt bilder av, og det ble mange selfier på turen.
I mai reiste Kristin Nordtømme som frivillig gjennom vårt Håp-fagutvekslingsprogram. Her kan du lese hennes reisebrev fra turen.
“Der var 5 fantastiske uker i Zimbabwe over. Med det var ogsåbackpackerturen min over de siste 4 månedene ferdig. Jeg har alltid vært fascinert over Afrika, og hadde et stort ønske om å reise hit i løpet av turenmin. Men jeg visste at det ikke ville være trygt for meg å legge ut på en storreise alene som en hvit jente. Jeg fikk høre om Anita og MCHP av noen venner,og sånn startet drømmen min om å kunne reise til Afrika.
Etter å ha vært en måned i Sør-Afrika og jobbet med neshorngledet jeg meg veldig til å komme til Gweru og alle barna. Første inntrykk avZim var veldig bra. Og med god hjelp av Lene fant jeg en buss som jeg kunne ta fra Bulawayo til Gweru, til tross for noen stressa foreldre i Norge;) Jeg ble møtt med sang og dans med en gang jeg kom fram til barnehjemmet. Jeg blir alltid like imponert over hvor gode rytmer absolutt alle har. Barna har brukt den siste måneden på å prøve å lære meg og danse, men virker som om jeg har to venstrebein. Derimot har veldig mange fått en god latter:)
På barnehjemmet fikk jeg være med å følge de minste barna til skolen nesten hver dag. Det var mange inntrykk å ta innover seg, spesielt forholdet mellom lærer og elev. Alle barna ønsket å ta meg med til sin klasse og «vise» meg fram. Det som overrasket meg mest, var nok hvordan lærerne snakket om elevene. Her kunne lærerne stå foran hele klassen og forklare til meg hvor dårlig noen elever gjorde det. Den ene dagen ble en av guttene slått for å få mer disiplin inn. Dette er absolutt det sterkeste inntrykket jeg sitter igjen med. Men sammenliknes Zimbabwe med hvordan Norge var for 100 år siden, så er det ikke så forskjellig. Det rettferdiggjør ikke det å slå barn hos meg, men det gjør det litt lettere for meg å akseptere at det er sånn deres kultur er.
Ellers gikk dagene jeg tilbragte på barnehjemmet i å leke med de minste når de var ferdig på skolen. Jeg har fått vekket mange barndomsminner med å hoppe paradis og lekt masse boksen går. Kan ikke unngå å nevne at alle ELSKER å ta bilder. Så ble veldig ofte fotoshoots!
Nok en selfie med barna.
Har også fått prøve meg på å vaske klærne mine i stamp. Den første gangen sa Nokuthula at hun kunne hjelpe meg, altså ta over. Så tror hun ikke ble helt imponert. Men det gikk bedre og en smule raskere neste gang jeg prøvde meg. Veldig artig å lære meg, skal derimot innrømme at det er en ferdighet som kommer til å bli lite brukt.
En ferdighet som jeg derimot kan ta med meg er arbeidet som ble utført i hagen. Her var jeg med på å hente vann i brønnen, vanne grønnsakene og plante nye planter. Er så sjalu på klimaet de har i Zimbabwe. Avokadotrærne der nede er svære, skulle virkelig ønsket at jeg hadde et sånt tre i hagen, den gang ei...
MCHP har også prosjekter rundtomkring i lokalsamfunnet, slik som Håp-familiene. Jeg fikk være med til noen ulike familier. Her så jeg hvilke bedrift de har startet, og de gjorde det veldig bra! Jeg ble spesielt imponert over en gammel dame som hadde tatt til seg 5 barn. Hun har etter at organisasjonen begynte å jobbe med henne, laget en stor hage slik at hun har nok mat til å forsørge familien. Hun hadde et ekstremt pågangsmot og jeg ble inspirert av å se alt av det hun har fått til.
Denne damen er en av de som inspirerte Kristin under oppholdet hennes.
Jeg har nå kommet tilbake igjen i Norge til familie og vanlige rutiner. Savner absolutt den afrikanske livsstilen, folka som jeg har blitt kjent med og ikke minst solen. Jeg sitter igjen med mye god erfaring etter reisen min. Uvirkelig og litt trist at noe som jeg har gleda meg så lenge til plutselig er ferdig. Men det har vært en fantastisk opplevelse, hvor jeg virkelig har fått utviklet meg som person og har lært mye. Så tusen takk til MCHP som ga meg muligheten til å komme ned til barnehjemmet og få med meg alt det gode arbeidet som virkelig er med på å løfte samfunnet og gjøre en forskjell i livet til disse barna. Gleder meg til å treffe alle sammen igjen.
Takk for meg<3”
Har du lyst til å vite mer om det å reise på Håp-fagutveksling slik som Kristin? Les mer her.
