Et tilfeldig møte mellom Zimbabwe og Norge skulle resultere i en organisasjon som nå hjelper hundrevis av mennesker til å stå på egne bein.

Da Thomas Nordberg, Anita Svendheim og Lene Tollefsen Rodegård besøkte Zimbabwe for første gang i 2011 ble de rørt, engasjert og imponert over arbeidet til Question og Happiness. Sammen bestemte de seg for at “ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt”, og året etter var Midlands Children Hope Project etablert i Norge med familie og venner som sponsorer. Målet var å dekke skolegang til barna på barnehjemmet slik at de skulle slippe å leve med usikkerheten av å kanskje ikke få lov å gå på skolen neste dag grunnet manglende skolepenger.

Turen til Zimbabwe ble minnerik for dem alle, og mange av forventningene om sult, elendighet og fattigdom ble innfridd. Likevel opplevde de også mye ved landet som ikke kommer frem i media. De ble møtt av varme og imøtekommende mennesker hvor enn de gikk, og så en glede og takknemlighet de ikke før hadde sett maken til. Resultatet ble en rekke opplevelser og minner de aldri ville vært foruten.

Som frivillig besøkte de ulike barnehager, skoler og helseklinikker, men det var ett sted som utmerket seg. I et lite hvitt murhus i Gwerus største township, Mkoba, bodde et titalls gutter fordelt på fire soverom og 14 senger. Alle barna hadde tidligere bodd på gata, og opplevd mer enn hva noe barn noensinne skal måtte tåle. Likevel var ikke barnehjemmet et trist og vondt sted å være. Her var det fullt av liv og røre fra morgen til kveld, og barna som bodde her var fulle av glede, livslyst og håp for fremtiden.

På barnehjemmet arbeidet seks Zimbabwere uten lønn hver eneste dag for å ta vare på gatebarna som bodde her. De hadde også et dagsenter i byen hvor gatebarna fikk sitt eneste daglige måltid og muligheten til å vaske seg og slappe av. Ofte sovnet de så snart de kom innenfor porten fordi de endelig kunne føle seg trygge. Likevel var hver eneste dag en kamp for å få endene til å møtes.

På barnehjemmet var det ikke madrasser i sengene, veggene var møkkete og barna ble til stadighet sendt hjem fra skolen da det ikke fantes penger til å dekke skolepengene som stadig ble dyrere. Da Anita, Thomas og Lene reiste hjem til Norge innså de at de ikke kunne reise hjem og glemme alle de modige og flotte barna de hadde møtt. De hadde selv fått erfare hvor lite som skulle til for å gjøre en forskjell, og de bestemte seg derfor for å starte opp en organisasjon hjemme i Norge for å støtte grunnutdanningen til barna ved barnehjemmet. Tre måneder senere var organisasjonen Midlands Children Hope Project en realitet. Sammen med 15 sponsorer kunne de sende ned penger til å dekke skolegangen til de 17 barna på barnehjemmet.

Siden det første møte i 2011 har organisasjonen fått flere faste sponsorer, har fått flere barn inn på skolen og tatt på seg større og større ansvarsoppgaver. Etter hvert så de muligheten til å kjøpe en tomt for å bygge et nytt barnehjem med bedre fasiliteter til de mange gatebarna. I 2014 kjøpte de en 5000 kvadratmeter stor tomt i townshipen Mkoba, og i 2015 sto et nytt barnehjem med to hus, drevet på solenergi, klart for innflytting.

Den absolutte hovedprioriteten vår er, som ved oppstart, skolegangen til barna. Vi mener at den kunnskapen, motivasjonen og mulighetene barna får på skolebenken gir dem best mulige forutsetninger for å skape en god fremtid for seg selv, spesielt i et land med 95% arbeidsledighet. I tillegg er det viktig at gatebarna, som lenge har levd utenfor samfunnet, igjen kan føle seg som en del av lokalbefolkningen, og føle at de mestrer noe. I dag sender vi 140 barn på skolen gjennom Håp-utdanning.

Gjennom mer enn 10 års erfaring i organisasjonen har vi i dag tre lokasjoner vi arbeider ut fra:

• Dagsenter for gatebarn i byen Gweru. Her får gatebarna et daglig varmt måltid, trygghet og omsorg. Gjennom ulike kurs og treningsprogrammer tilegner de seg også viktig kunnskap som tar sikte på at de skal klare å bygge seg opp til å stå på egne bein. De får også muligheten til å søke om startlån for å sette opp egne inntektsgivende prosjekter.

• Barnehjemmet i townshipen Mkoba. Her har vi bygd to barnehjemsbygg med plass til 20 barn og to voksne. Barnehjemmet er selvforsynt med strøm fra solcelleanlegg, og vannet varmes opp fra solfangere på taket. Vi har bålplass, lekeplass, utegym og fotballbane på tomta. I tillegg har vi en grønnsakshage og en del frukttrær som gjør barnehjemmet selvforsynte med frukt og grønt.

• Samfunnssenter i townshipen Mkoba. Det største prosjektet vi jobber med i disse dager er etableringen av et nytt samfunnssenter. Dette vil bestå av et business-senter med tilhørende utsalgssted og bruktbutikk. Vi vil ha klasserom, kontorer og helsestasjon spesielt for jenter. Vi vil ha spisested med uteservering fra familiene i prosjektet, vi vil ha community garden, frøbank og oppsamling av regnvann. I tillegg vil vi ha en resirkuleringsstasjon for det nye resirkuleringsprosjektet. Akkurat nå jobber vi sammen med Arkitekter Uten Grenser og Ingeniører Uten Grenser for å lage tegninger og konkrete planer for det nye samfunnssenteret, slik at vi sikrer at vi får et senter som er bygd på en så miljøvennlig, kostnadseffektiv og bærekraftig måte som overhodet mulig.

For å finansiere alt har vi et sponsorprogram hvor man donerer en valgfri fast sum i måneden til prosjektet. 100% av midlene som kommer inn gjennom denne sponsorordningen går uavkortet til prosjektet i Zimbabwe. I tillegg setter organisasjonen, i samarbeid med ulike samarbeidspartnere, opp en rekke inntektsgivende arrangementer og kampanjer gjennom året, deriblant vaffelsalg, førstehjelpskurs og julekampanje. Det største arrangementet er ”Nesbyen Gir Tilbake” hvor organisasjonen hvert år inviterer kjente og ukjente til en herlig dag i Elveparken med andeløp og konsert i Nesbyen i Buskerud.